Hvorfor hadde kirken og kongemakten gjensidig nytte av hverandre i middelalderen?

Indholdsfortegnelse:

1. Hvorfor hadde kirken og kongemakten gjensidig nytte av hverandre i middelalderen?
2. Hva skjedde på 1300 tallet?
3. Hva skjedde på 1000 tallet?
4. Hva skjedde på 1200 tallet?
5. Hvorfor hadde kirken så mye makt i middelalderen?
6. Hvem var den største jordeieren på slutten av høymiddelalderen?
7. Hva skjedde i 1350?
8. Hva var nytt med Tronfølgeloven av 1163?
9. Hvordan styrket kongemakten seg i middelalderen?
10. Hva skjedde i år 1000 i Norge?
11. Hvilke forhold bidro til byvekst i middelalderen?
12. Hvorfor er middelalderen delt inn i tre perioder?
13. Hvem styrte Norge på 1300-tallet?
14. Hva skjedde i Norge i 1349?

Hvorfor hadde kirken og kongemakten gjensidig nytte av hverandre i middelalderen?

Hvorfor hadde kirken og kongemakten gjensidig nytte av hverandre? a. Fordi kongemakten bydde på beskyttelse for kirken, mens kirken hjalp kongemakten og Karl den store med å utvide riket sitt.

Hva skjedde på 1300 tallet?

Perioden kjennetegnes av spredning av kristendommen, etablering av føydalsamfunn og økt makt til kirke, konger og fyrster. På midten av 1300-tallet kom svartedauden, den første av mange pestepidemier, til Europa, og befolkningen ble kraftig redusert.

Hva skjedde på 1000 tallet?

På 1000-tallet begynte befolkningen nord for Alpene å rydde nytt land, blant annet noe av det som hadde blitt villmark på slutten av Romerriket. Store skogsområder og myrer i Europa ble ryddet og kultivert.

Hva skjedde på 1200 tallet?

På 1200-tallet var Norge Europas største rike målt i flateinnhold. Dette var også den norske storhetstiden. Slaget på Stiklestad er et vendepunkt i norsk historie. I kjølvannet av slaget ble Olav Haraldsson til Olav den hellige, nordmenn ble kristne og kastet av seg det danske åket.

Hvorfor hadde kirken så mye makt i middelalderen?

Da kirken ble etablert i Norge, var det med kongen i spissen. Han var Guds representant på jorda, og han fikk derfor stor makt over kirkeadministrasjonen, både økonomisk og ideologisk. Slik var det også de fleste andre steder i Europa på samme tid.

Hvem var den største jordeieren på slutten av høymiddelalderen?

Kirken car Norges største jordeier (de eide ca. 40 %) og hadde derfor en stabil og god inntekt gjennom jordleien.

Hva skjedde i 1350?

Svartedauden var en avgjørende hendelse i norsk historie med virkninger langt framover i tid. 1350 kan derfor regnes som skillet mellom høy- og senmiddelalderen i Norge.

Hva var nytt med Tronfølgeloven av 1163?

Tronfølgeloven var en norsk lov som dikterte hvem som kunne påberope seg retten til den norske kongetronen. Ved innførselen i 1163 gjorde denne slutt på tradisjonen om at enhver kongssønn kunne bli konge, en skikk som var nedfestet i lov fra Olav den helliges dager.

Hvordan styrket kongemakten seg i middelalderen?

Hvordan ble kongemakten styrket i høymiddelalderen? I løpet av høymiddelalderen ble kongemakten bygd ut på bekostning av føydaladelen. Kongene opprettet egne kansellier som sørget for korrespondanse og arkivering og ansatte spesialister til å ta seg av økonomi og lovsaker.

Hva skjedde i år 1000 i Norge?

På midten av 1000-tallet var det norske kongedømmet blitt fast etablert, og bygde sin rett som ætlinger av Harald Hårfagre og deretter som arvtagere av Olav den hellige. De norske kongene, og deres undersotter, bekjente seg nå til kristendommen.

Hvilke forhold bidro til byvekst i middelalderen?

Hvilke forhold bidro til byvekst i høymiddelalderen? Byene ble reisepunkt og sentere for kongen og hans administrasjon, de var militære støttepunkter med flere fort som ble bygget i de forskjellige byene, og handel og håndverk ble svært viktig.

Hvorfor er middelalderen delt inn i tre perioder?

Europeisk middelalder blir ofte delt i tre: Tidlig middelalder () var preget av folkevandring og ustabilitet. Høymiddelalderen () var preget av befolkningsvekst, byvekst, økt handel og maktkamp mellom kongemakt og kirkemakt.

Hvem styrte Norge på 1300-tallet?

Denne forskyvningen ble forsterket under Håkons etterfølger, dattersønnen Magnus Eriksson. Som en frukt av den internordiske politikken på begynnelsen av 1300-tallet, ble Magnus valgt til svensk konge samtidig som han arvet Norge i 1319.

Hva skjedde i Norge i 1349?

Svartedauden (ca. 1349–1350) kommer til Norge. Rundt halvparten av befolkningen dør. Den nådde også De britiske øyer; i England døde opp mot en tredjedel av befolkningen.